Bladtrykk med barn er en av de enkleste kunstaktivitetene høsten har å by på. Dere maler et blad, legger det ned på et ark og løfter det opp igjen. Malingen kjennes kald mot fingertuppen, og bladet knaser hvis barnet trykker for hardt. Men når bladet løftes, ligger det noe annet igjen på arket enn barnet regnet med. Det har vært synlig på bladet hele tiden, likevel legger nesten ingen merke til det når bladet henger på treet. Hva er det egentlig et bladtrykk viser?
Hva skjer når et blad blir til et trykk?
Et bladtrykk er et avtrykk av overflaten på et blad. Malingen fester seg best der bladet stikker ut, så det som havner på arket, er et kart over bladets forhøyninger.
Snu et lønneblad og kjenn på undersiden med fingertuppen. Den er ikke glatt. Tykke ribber går fra stilken og ut mot kantene, og mellom dem ligger tynnere linjer som deler seg igjen og igjen. Det er bladårene. På oversiden er de nesten flate. På undersiden stikker de ut som små rygger.
Når barnet maler undersiden og trykker den mot papiret, er det ryggene som tar i mot mest maling og presser den ned i arket. Trykket blir mørkest der bladet var tykkest: langs midtribben og de største årene.
Og her kommer vendingen. Barnet tror det lager et bilde av bladet, men trykket viser rørene.
Bladårene er bladets rørsystem. Noen av rørene frakter vann fra røttene, opp gjennom stammen og ut i hver minste del av bladet. Andre frakter sukkeret bladet lager i sollyset, ut til resten av treet. De fineste årene forgreiner seg så tett at ingen del av bladet ligger langt fra et rør. Når dere ser på et blad på treet, ser dere fargen først. Trykket tar bort fargen og viser bare det som holder bladet levende.
Årene gjør også en jobb til: de er bladets skjelett. Uten dem ville bladet hengt slapt ned som et vått papir.
At bladet forandrer farge om høsten mens rørene er de samme, har vi skrevet mer om i Hvorfor er høsten det beste laboratoriet barnet kan få?.
Hvorfor er dette viktig for barn å lære?
Et bladtrykk lar barnet se med hendene. Barnet kjenner ryggene med fingrene, maler over dem og ser dem dukke opp på arket. Det er to fag i én bevegelse, og det er kjernen i STEAM-læring: kunsten stiller spørsmålet, og naturfaget hjelper barnet med å forstå svaret.
I læreplanen for kunst og håndverk skal elevene etter 2. trinn blant annet «eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast» og «studere form gjennom å tegne, male og fotografere». Et bladtrykk gjør begge deler, og tre trykk av samme blad er et lite eksperiment med kontrast. I naturfag skal de etter 2. trinn «utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper». Legger dere trykk fra fem trær ved siden av hverandre, er sorteringen allerede i gang.
Mange lærere opplever at barn husker bedre det de har laget med egne hender. Et barn som har sett rørene komme fram på sitt eget ark, ser annerledes på neste blad det plukker opp.
Prøv det hjemme: Tre trykk av samme blad
Før dere begynner, kan dere tenke sammen. Malingen fester seg best der bladet stikker ut. Hva skjer da når det er mindre maling igjen på bladet for hvert trykk? Hvor tror barnet at malingen blir liggende lengst: på ryggene, eller på de flate delene mellom dem? La barnet spå før dere begynner: hvilket av de tre trykkene viser årene best?
Passer for: 4–12 år
Dere trenger:
- ✅ 3–4 blader som fortsatt er myke, gjerne fra ulike trær
- ✅ Plakatmaling eller fingermaling
- ✅ En pensel eller en liten bit svamp
- ✅ Hvite ark, tre per blad
- ✅ Kjøkkenpapir
- ✅ Avispapir til å dekke bordet
Slik gjør dere det:
- Dekk bordet med avispapir, og legg bladet med undersiden opp.
- Mal et tynt lag over hele undersiden, helt ut i kantene.
- Legg bladet med malingssiden ned på det første arket, og legg kjøkkenpapir over.
- Trykk jevnt med håndflaten fra midten og ut, uten å gni. Løft bladet i stilken.
- Trykk samme blad på ark nummer to og tre, uten å male det på nytt.
- Legg de tre trykkene ved siden av hverandre, og se hvor årene er tydeligst.
⚠️ Voksen hjelper med å velge blader: bruk blader fra trær dere kjenner, og vask hendene etterpå.
Ofte er det andre eller tredje trykket som viser årene best, men det avhenger av malingen og bladet. Det er nettopp det som gjør dette til et forsøk. Vil dere ta vare på selve bladene også, kan dere presse dem og lage et lite arkiv, slik vi viser i Hvorfor er et presset blad forskning — og ikke bare pynt?. Og har dere lyst til å bygge videre med stein, kongler og pinner, finner dere flere ideer i naturkunst for barn.
Og en ting til: hva skjer hvis dere trykker det samme bladet med oversiden ned? Vi sier ingenting.
Spørsmål å undre seg over
- Har alle bladene på det samme treet akkurat det samme årenettet?
- Hvorfor har et grasstrå lange, rette årer, mens lønnebladet har et nett?
- Hvordan klarer vannet å klatre helt opp til det øverste bladet i et høyt tre, uten noen pumpe?
Et kart i hvert blad
Et bladtrykk trenger ikke være pent for å være verdifullt. Det holder at det er ærlig. Klatten på det første arket forteller om malingen. Linjene på det tredje forteller om bladet.
Et barn som har sett rørene komme fram på sitt eget ark, har oppdaget noe om hvordan et tre holder seg i live. Det kan barnet ta med seg ut på neste tur, uten maling og uten papir.
Hvert barn er laget av gode atomer. Hos Good Atoms hjelper vi dem å oppdage det. Utforsk gratis innhold på goodatoms.com.
Neste gang et blad faller ned foran dere, snu det og kjenn på undersiden.