Hva gjør ekornet om vinteren? Mange tror at det krøller seg sammen i et hull og sover til våren, slik grevlingen og pinnsvinet gjør. Men gå en tur i granskogen en kald januardag, og du kan se en rødbrun hale som spretter fra grein til grein. Ekornet er våkent hele vinteren. Om høsten har det et travelt prosjekt: det graver ned nøtter og frø på mange små steder, ett gjemme her og ett der. Noen av gjemmene finner det aldri igjen. Og det er kanskje det viktigste ekornet gjør i hele skogen. Hvordan kan det å miste noe gjøre verden rikere?
Hva skjer med ekornet når vinteren kommer?
Ekornet er en liten gnager som lever i skogen over nesten hele Norge. Det går ikke i dvale. I stedet gjør det seg klar på andre måter. Pelsen blir tykkere og mer gråbrun, og øredottene blir lengre. Halen er nesten like lang som resten av kroppen og fungerer som et dynetrekk når ekornet ligger og sover i reiret sitt, en tett ball av kvister, mose og gress høyt oppe i et tre. På de aller kaldeste dagene kan det bli liggende inne nesten hele dagen.
Maten i vinterskogen kommer mest fra grankongler. Ekornet holder kongla som en maiskolbe, river av skjellene ett for ett og spiser de små frøene som sitter under hvert skjell. Igjen ligger en kongle som ser ut som et epleskrott, med en liten dusk skjell øverst. Finner du slike kongler på skogbunnen, har du funnet spor etter ekorn.
Men om høsten gjør ekornet noe mer. Det gjemmer mat. Nøtter, frø og kongler graves ned i bakken eller stappes inn i sprekker i barken. Noen ekorn henger til og med sopp opp på greinene til tørk.
Og så kommer det overraskende.
Ekornet planter skog uten å vite det.
Ekornet husker omtrent hvor det har gravd, og nesen hjelper det de siste centimeterne, også gjennom snø. Men ikke alle gjemmene blir hentet. Noen tar musene. Noen blir bare liggende. En hasselnøtt som ligger trygt i jorda gjennom vinteren, kan spire når våren kommer. Kanskje står det et ungt hasseltre i skogen i dag fordi et ekorn en gang gjemte en nøtt og aldri kom tilbake. Mer om hvordan andre dyr og insekter kommer seg gjennom vinteren, kan dere lese i Hvor blir det av alle insektene om høsten og vinteren?
Hvorfor er dette viktig for barn å lære?
Ekornet viser at dyr og planter henger sammen på måter man ikke ser med en gang. Et barn som forstår at et ekorn kan så en hassel, har tatt et første steg mot å tenke i sammenhenger, det naturfag kaller samspill i naturen. Det er den samme tanken som ligger bak alt fra næringskjeder til hvorfor vi tar vare på gamle skoger.
Læreplanen i naturfag ber de yngste om å «utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre». På 4. trinn skal barna «utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder». Ekornet er et perfekt eksempel: tykk pels, lang hale, matlager og et reir høyt over bakken. Alt kan barnet oppdage på en skogstur.
Mange lærere opplever at barn husker best det de har funnet selv. En gnagd kongle i lomma blir et spørsmål barnet bærer med seg hjem. Det er kjernen i god STEAM-læring for barn: å la naturen stille spørsmålet først.
Prøv det hjemme: Bli ekorn for en uke
Hvor godt husker du egentlig? Nå får barnet prøve ekornets jobb selv: gjemme mat i dag og lete etter den om en uke.
Passer for: 4–10 år
Dere trenger:
- ✅ Ti nøtter med skall, for eksempel valnøtter eller hasselnøtter
- ✅ Et lite stykke papir og en blyant til en voksen
- ✅ En hage, en plen eller et skogholt dere kan besøke igjen
- ✅ En liten spade eller en skje til å grave med
- ✅ Votter og klær som tåler jord
Slik gjør dere det:
- Barnet gjemmer de ti nøttene på ti ulike steder, slik ekornet gjør. Grav dem litt ned, legg dem under mose eller stikk dem inn bak en stein.
- Den voksne tegner et hemmelig kart over gjemmene, uten at barnet ser det.
- Barnet gjetter: hvor mange av de ti tror du at du finner igjen om en uke?
- Vent en hel uke. Ikke se etter dem i mellomtiden.
- Gå tilbake og let. Tell hvor mange nøtter barnet finner, og hvor mange som er borte.
- Hent fram kartet og sammenlign. Hvilke gjemmer var lettest å huske, og hvilke ble glemt?
⚠️ Voksen sjekker om noen i familien er allergisk mot nøtter. Da kan dere bruke hestekastanjer i stedet, men husk at de ikke skal spises.
Før dere leser videre: tenk på hvilke gjemmer barnet fant. Var det de som lå ved noe spesielt, en stor stein, en stubbe, et hjørne av gjerdet? Ble noen nøtter borte uten at barnet glemte dem? Kanskje en fugl eller en mus kom først. Da har dere oppdaget det samme som ekornet: hukommelse hjelper, merker i landskapet hjelper, men noe blir alltid igjen. Og det er nettopp de glemte nøttene skogen trenger. Flere forsøk med det dere finner ute nå, er samlet i Hvorfor er høsten det beste laboratoriet barnet kan få?
Og så spørsmålet som gjør forsøket til deres eget: hva skjer hvis dere lar én glemt nøtt ligge helt til våren og ser etter den i mai?
Spørsmål å undre seg over
- Hvor ville du gjemt maten din hvis du var et ekorn?
- Hvorfor tror du ekornet gjemmer maten på mange steder i stedet for å samle alt på ett sted?
- Hvis ekornet husket alle gjemmene sine, hvordan ville skogen sett ut om hundre år?
Hvert barn er laget av gode atomer
Neste gang dere går i granskogen, se ned på stien. Kanskje ligger det en gnagd kongle der, eller en hasselbusk som står litt for seg selv. Kanskje er den plantet av et ekorn som hadde for mye å huske. Naturen er full av slike små sammenhenger, og barn er flinkest av alle til å finne dem. Hvert barn er laget av gode atomer, og hvert barn kan oppdage hvordan en glemt nøtt blir til et tre.
Utforsk gratis innhold på goodatoms.com.