Hvorfor faller bladene av trærne om høsten? De fleste svarer «fordi det blir kaldt». Det høres riktig ut. Men se på bjørka utenfor vinduet i en varm uke i oktober. Den gulner og slipper bladene likevel, akkurat som i fjor, på omtrent samme tid. Treet følger med på noe som er nøyaktig likt hvert eneste år, noe kulden aldri kan være. Og ett sted i byen kan treet bli lurt. Det stedet står kanskje på hjørnet der du bor.
Hva skjer når et tre slipper bladene?
Løvfall er noe treet gjør med vilje. Bladet dør ikke og ramler ned av seg selv. Treet slipper det.
Nederst på hver bladstilk bygger treet et tynt lag med celler, et skillelag. Mens laget bygges, henter treet verdifulle næringsstoffer ut av bladet og lagrer dem i greina til våren. Først når jobben er gjort, løsner bladet. Hele den historien har vi fortalt i September: 7 forandringer barn kan se med egne øyne, og fargene som kommer fram underveis, i Hvorfor skifter bladene farge?.
Men når bestemmer treet seg for å begynne? Her kommer det som overrasker nesten alle:
Treet venter ikke på kulden. Det teller mørket.
For mange trær i nord er de kortere dagene det viktigste signalet. Egentlig er det natta treet måler. Bladene har stoffer som merker forskjell på lys og mørke, og når nettene blir lange nok, starter forberedelsene. Det skjer lenge før den første frosten. I Oslo er det rundt 19 timer dagslys midtsommer. Nå i begynnelsen av oktober er det omtrent 11, og dagen krymper med nesten fem minutter hver eneste dag. Hvorfor det går så fort akkurat nå, forklarer vi i Hvorfor blir kveldene plutselig mørkere så fort nå?
Kulde, tørke og høststormer kan skynde på. Men det er lyset som starter klokka.
Alle høstens forsøk er samlet i Hvorfor er høsten det beste laboratoriet barnet kan få?
Hvorfor er dette viktig for barn å lære?
Løvfallet lærer barnet noe som gjelder langt utenfor skogen: det mest åpenbare svaret er ikke alltid det riktige. «Det blir kaldt, så bladene faller» er en fornuftig gjetning. Å finne ut at noe annet styrer, er kjernen i naturfag.
Læreplanen i naturfag peker i samme retning. Etter 2. trinn skal elevene «oppleve naturen til ulike årstider» og reflektere over hvordan naturen er i endring. Etter 4. trinn skal de «undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar». Etter 7. trinn skal de kunne «skille mellom observasjoner og slutninger» og bruke årsak-virkning-argumenter, og de skal kunne beskrive hvordan døgn og årstider oppstår og hvordan det påvirker livet på jorda.
Mange foreldre opplever at barn husker en forklaring bedre når de selv har funnet beviset. Et tre ved et gatelys er et slikt bevis. Det står der hele høsten, gratis, og venter på at noen skal legge merke til det.
Prøv det hjemme: Knepp-testen og gatelysjakten
Før dere går ut, en liten tankeøvelse. Tenk deg at kulden var signalet til treet. Hva ville skjedd i en varm uke i oktober? Treet ville trodd at det var sommer igjen. En kald natt i august kunne fått det til å slippe bladene alt for tidlig. Et tre som stoler på været, blir lurt hele tiden. Så hva finnes på himmelen som er helt likt på samme dato hvert eneste år? Ja. Lengden på dagen. Og nå kan dere teste det.
Passer for: 4–12 år
Dere trenger:
- ✅ Et løvtre dere går forbi ofte, gjerne en bjørk
- ✅ Et forstørrelsesglass, hvis dere har
- ✅ En telefon til bilder
- ✅ Et gatelys med et løvtre like ved
- ✅ Papir og blyant
Slik gjør dere det:
- Hold forsiktig i en bladstilk mellom to fingre, og vipp den litt.
- Kjenn etter: sitter bladet fast, eller slipper det med et lite knepp?
- Se på greina der bladet satt, og finn det lille, lyse arret.
- Let etter knoppen rett over arret. Der ligger neste års blad allerede.
- Gå ut når det er mørkt, og finn et løvtre som står like ved et gatelys.
- Sammenlign siden mot lyset med siden bort fra lyset, og ta et bilde.
⚠️ Voksen er med ute i mørket, og dere holder dere unna veibanen.
Bladet som er klart, slipper uten at du drar. Det kjennes nesten ikke, bare et lydløst lite knepp mellom fingrene. Undersiden av stilken er glatt og ren, ikke revet. Arret på greina er på størrelse med et riskorn, og knoppen over er hard og blank, som en liten pakke som skal åpnes i mai.
Ved gatelyset legger mange merke til at bladene henger lenger på siden som får lys hele natta. Ikke alle trær gjør det, og noen ganger er det vinden som bestemmer. Derfor er bildet viktig: ta et nytt fra samme sted om en uke, og sammenlign.
Og så spørsmålet som gjør det til deres eget forsøk: hva skjer hvis dere finner to like trær, ett ved et gatelys og ett i en mørk park, og følger dem begge til november?
Spørsmål å undre seg over
- Hvilket tre på skoleveien tror du blir naken først, og hvilket blir det siste?
- Hvorfor kan grana beholde nålene sine hele vinteren, når bjørka må slippe alt?
- Natta er like lang i mars som i september. Hvordan vet et tre om det er høst eller vår?
Hvert barn er laget av gode atomer
En morgen i november ligger bladene i en våt, gul matte på fortauet, og bjørka står naken mot himmelen. Det ser ut som noe er slutt. Men se på greinene. På hvert eneste sted der et blad satt, sitter det nå en knopp, pakket og klar. Treet har ikke gitt opp. Det har ryddet, lagret og talt nettene, og nå venter det på at de skal bli korte igjen. Hvert barn er laget av gode atomer, og hvert tre utenfor vinduet ditt er en kalender som aldri tar feil av datoen.
Utforsk gratis innhold på goodatoms.com.