Hvorfor skifter bladene farge om høsten? Gå ut i en gate med bjørk og rogn i slutten av september. Bjørka er gul. Rogna lyser rød. De står i samme jord, i samme regn, under den samme lave sola. Det er lett å tro at bladene har gjort det samme, bare med ulik farge. Men et gult og et rødt blad har motsatte historier. Det ene har mistet noe. Det andre har laget noe nytt. En stripe kaffefilter kan avsløre hvilket som er hvilket.
Hva skjer når bladene skifter farge?
Høstfargene kommer fra fargestoffer inni bladet. Et blad har flere slike fargestoffer, og hvilket som vinner, bestemmer fargen du ser.
Grønt er klorofyll. Klorofyll er fargestoffet som fanger sollys, slik at treet kan lage sukker. Om sommeren er bladet så fullt av det at alt annet blir skjult. Når dagene blir kortere og kaldere, bryter treet ned klorofyllet og flytter næringen tilbake til greinene før bladet faller.
Gult har vært der hele tiden. De gule og oransje fargestoffene lå i bladet hele sommeren. Det grønne var bare sterkere. Den halvdelen av historien har vi fortalt i Hvorfor er høsten det beste laboratoriet barnet kan få?.
Her kommer det som overrasker nesten alle:
Det røde fantes ikke i sommer.
I mange trær lager bladet et helt nytt fargestoff om høsten, mens det grønne forsvinner. Det røde fargestoffet heter antocyaner. Det er i samme familie som fargen i blåbær og rødkål. Rogna lager det. Blåbærlyngen i skogen lager det. Bjørka lager nesten ikke noe av det, og derfor blir den gul.
Så et gult blad er et blad som har mistet sitt grønne. Et rødt blad har mistet sitt grønne og laget noe nytt i stedet.
Hvorfor bruker et tre krefter på å lage en farge rett før bladet faller? Forskerne er ikke helt enige. En vanlig forklaring er at det røde virker litt som solkrem for bladet, mens treet henter ut den siste næringen. Mange legger merke til at det røde blir kraftigst etter solrike dager og kjølige netter.
Hvorfor er dette viktig for barn å lære?
Høstbladene lærer barnet noe som gjelder langt utenfor skogen: to ting som ser likt ut, kan ha helt ulike årsaker. Å finne ut hvilken årsak som er riktig, er kjernen i naturfag.
I læreplanen i naturfag skal elevene etter 2. trinn «oppleve naturen til ulike årstider» og reflektere over hvordan naturen er i endring. Etter 4. trinn skal de lage hypoteser og utforske dem for å finne svar, slik barnet gjør når det spår hvilke farger som finnes i et grønt blad. Etter 7. trinn skal de kunne «skille mellom observasjoner og slutninger». Kaffefilterstripa er en observasjon. At det røde er nytt, er en slutning.
Mange foreldre opplever at barn husker en forklaring bedre når de har sett beviset med egne øyne. En stripe med fargebånd kan barnet holde opp mot vinduet og vise fram.
Prøv det hjemme: Fargejakt på en kaffefilterstripe
Kromatografi betyr å skille fargestoffer fra hverandre. Væske klatrer opp i papiret og drar fargestoffene med seg, og de reiser ikke like langt.
Passer for: 6–12 år
Tenk sammen før dere starter. Hvis det røde hadde ligget gjemt i bladet hele sommeren, slik det gule gjør, hva burde vi da finne på stripa fra et grønt rognblad? Rødt. Og hvis det røde lages nytt om høsten? Da finner vi ikke noe rødt der. Stripa avgjør det.
Dere trenger:
- ✅ Ett grønt, ett gult og ett rødt blad, gjerne fra rogn eller et annet tre som blir rødt
- ✅ Et hvitt kaffefilter
- ✅ En mynt
- ✅ Neglelakkfjerner med aceton
- ✅ Et lite glass
- ✅ En blyant og litt tape
Slik gjør dere det:
- Klipp tre strimler av kaffefilteret, omtrent to centimeter brede. Tegn en blyantstrek to centimeter fra bunnen av hver.
- Legg det grønne bladet over streken på den første strimmelen. Rull kanten av mynten hardt fram og tilbake til streken er mørk. Gjør det samme med det gule og det røde bladet på hver sin strimmel.
- Den voksne heller neglelakkfjerner i glasset, bare én centimeter dyp.
- Tape strimlene til blyanten, og legg den over glasskanten. Bunnen skal stå i væsken, men streken skal være over den.
- Vent til væsken nesten har nådd toppen.
- Legg strimlene side om side på et hvitt ark. Hvilke farger finner dere på hver?
⚠️ Voksen håndterer neglelakkfjerneren. Den lukter sterkt og tar lett fyr. Luft godt, hold den unna flammer, og sett på korken med en gang.
Kjenn hvordan det knaser i bladet under mynten, og legg merke til den skarpe lukten fra glasset. På den grønne stripa skilles ofte et grønt og et gult bånd. Se om dere finner noe rødt. Stripene kan dere lime inn ved siden av et presset blad, slik vi viser i Hvorfor er et presset blad forskning — og ikke bare pynt?. Vil dere se bladets årer i stedet for fargene, kan dere prøve bladtrykk med barn.
Og en ting til: hva skjer hvis dere legger biter av det røde bladet i vanlig vann i stedet? Vi sier ingenting.
Spørsmål å undre seg over
- Hvorfor blir noen blader bare brune i stedet for gule eller røde?
- Hvis to rognetrær står i samme gate, hvorfor kan det ene bli mye rødere enn det andre?
- Hvis det røde virker som solkrem, hvordan kunne du testet det på ett eneste tre?
Samme gate, to historier
Neste gang dere går forbi bjørka og rogna, ser dere ikke bare to farger. Dere ser to historier: et tre som slipper taket i det grønne, og et tre som bruker de siste ukene på å lage noe nytt. Et barn som har sett det tomme feltet på kaffefilterstripa, har selv avslørt hvilken farge som ikke fantes i sommer.
Naturfag er mer enn å kunne svaret. Det handler om å finne det ut selv, og det er det vi mener med STEAM-læring.
Hvert barn er laget av gode atomer. Hos Good Atoms hjelper vi dem å oppdage det. Utforsk gratis innhold på goodatoms.com.
Plukk et grønt blad i dag, og legg det i en bok. Hvilken farge har det om en måned?