Hvorfor stiller vi klokka? Natt til søndag 25. oktober går klokka én time tilbake, fra 03.00 til 02.00, og vintertiden begynner. For barn betyr det en ekstra time i senga og en klokke på komfyren som plutselig viser feil. Mange sier at vi «får en time». Men hvor kommer den timen fra? Sola kan ikke stilles. Den bryr seg ikke om hva klokka på kjøkkenveggen viser. Så hva er det egentlig vi flytter, når vi flytter tiden?
Hva skjer når klokka stilles tilbake?
Døgnet er tiden jorda bruker på å snurre én gang rundt seg selv. Det tar omtrent 24 timer, og det gjør det uansett hva vi gjør med klokkene våre. Lyset kommer når vår del av jorda snur seg mot sola, og mørket kommer når den snur seg bort.
Klokka er noe annet. Klokka er en avtale mellom mennesker. Vi har blitt enige om at alle i Norge skal kalle det samme øyeblikket for samme tall, slik at bussen, skolen og bursdagsselskapet starter samtidig for alle.
Om våren flytter vi avtalen én time fram. Det heter sommertid. Da kommer mer av sommerens lys om kvelden, når folk er våkne og ute, i stedet for klokka fire om morgenen, når nesten alle sover. Om høsten flytter vi avtalen tilbake igjen.
Og her kommer det som snur alt på hodet:
Vi får ikke en eneste ekstra time med lys. Vi flytter bare tallene.
Se på Oslo. Lørdag 24. oktober står sola opp rundt kvart over åtte. Mandag 26. oktober står den opp rundt tjue over sju. Det ser ut som om morgenen plutselig ble lysere. Men om kvelden går sola ned rundt kvart på seks på lørdag og rundt tjue på fem på mandag. Lyset er like langt. Det har bare flyttet seg på klokka.
Det finnes enda en overraskelse. Om sommeren står ikke sola høyest klokka tolv. I Oslo står den høyest litt over klokka ett, nettopp fordi vi har flyttet tallene. Når vintertiden kommer, står sola høyest omtrent klokka tolv igjen.
Kveldene har blitt mørkere i hele høst. Hvorfor det går så fort akkurat nå, kan dere lese i Hvorfor blir kveldene plutselig mørkere så fort nå? Alle høstens forsøk er samlet i Hvorfor er høsten det beste laboratoriet barnet kan få?
Hvorfor er dette viktig for barn å lære?
Tid er noe barn bruker hele dagen, men sjelden får se. Klokkeskiftet er en sjelden sjanse til å se forskjellen på to ting som vanligvis ser like ut: tiden naturen holder, og tiden mennesker har avtalt.
Læreplanen gir god støtte. I matematikk skal elevene etter 2. trinn kunne «forklare hvordan man kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender», og etter 5. trinn «formulere og løse problemer fra egen hverdag som har med tid å gjøre». I naturfag skal de etter 2. trinn «planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener», og etter 7. trinn «beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår».
Mange barn merker også klokkeskiftet på kroppen. Kroppen har sin egen indre klokke som følger lyset, og den trenger gjerne noen dager på å henge med. Mer om kroppens klokke står i Hvorfor er det så tungt å stå opp igjen etter ferien?.
Prøv det hjemme: Lysdagboka rundt klokkeskiftet
Før dere starter, en liten tankeøvelse. Hvis sola står opp på samme tid som før, men klokka flyttes én time tilbake, hva ser du da ut av vinduet klokka 07.45 på mandag, sammenlignet med lørdag? Og hva ser du klokka 17.00? Gjett først. Skriv gjetningen øverst i dagboka.
Passer for: 5–12 år
Dere trenger:
- ✅ Et ark eller en liten notatbok
- ✅ Blyant og fargeblyanter
- ✅ En klokke
- ✅ Et vindu dere ser ut av hver dag
Slik gjør dere det:
- Velg to faste klokkeslett, for eksempel 07.45 og 17.00.
- Tegn en tabell med én rad for hver dag fra mandag 19. oktober til søndag 1. november.
- Se ut av vinduet på begge klokkeslettene, og fargelegg ruta: mørkeblå for mørkt, lilla for skumring, gul for lyst.
- Natt til søndag 25. oktober: still sammen en klokke som ikke stiller seg selv, for eksempel den på komfyren.
- Fortsett dagboka i en uke til.
- Legg dagboka på bordet og se: hvor ble det et hopp?
⚠️ Voksen hjelper til hvis dere går ut i mørket for å se.
Mange dager er nesten like. Lyset forandrer seg bare litt fra dag til dag. Så, natt til søndag, skjer det et tydelig hopp i begge radene. Kjenn på det kalde vindusglasset om morgenen og se hvor himmelen er blekest. Hør etter om det er stille eller travelt ute. Ofte er det samme lyset, men folk er på vei et annet sted i dagen.
Når kveldene blir mørke så tidlig, er det lurt å ha refleks på jakka. Hvorfor den virker, kan dere teste i Hvorfor lyser refleksen?
Og så spørsmålet som gjør dagboka til deres egen: hva skjer hvis dere ringer noen som bor i en annen by i Norge, og ber dem fargelegge den samme tabellen?
Spørsmål å undre seg over
- Hva tror du katten eller hunden merker når klokka stilles, men matskåla kommer en time senere enn kroppen forventer?
- Hvis det ikke fantes noen klokker i hele verden, hvordan ville du visst når du skulle stå opp?
- Bergen og Oslo har samme klokke, men sola står opp over tjue minutter senere i Bergen. Hvorfor?
Hvert barn er laget av gode atomer
Søndag morgen 25. oktober våkner du kanskje og tror at du har sovet lenge. Klokka på mobilen har flyttet seg mens du sov. Klokka på komfyren har ikke det. Ute står sola opp akkurat som den ville gjort uansett. Hvert barn er laget av gode atomer, og hvert barn kan oppdage at tiden har to klokker: én som jorda holder, og én som vi har laget sammen.
Utforsk gratis innhold på goodatoms.com.