En værdagbok er én side med 31 ruter, der barnet hver dag skriver ned hvor kaldt det er, hvordan været ser ut og hvor lang dagen er. Det tar to minutter om morgenen. Det trengs bare et termometer, en blyant og en værapp. Men etter en måned skjer det noe rart. Når barnet legger siden på bordet og ser på alle rutene på en gang, er det ikke kulda som har endret seg mest. Noe annet har krympet, litt hver eneste dag, så stille at nesten ingen la merke til det. Hva er det?
Hva skjer med været i løpet av en måned?
Været er det som skjer i lufta rundt oss akkurat nå: temperatur, skyer, vind, regn og snø. Været endrer seg fra time til time. Klimaet er hvordan været pleier å være over mange år.
De fleste tror at høsten er en jevn trapp nedover, der hver dag er litt kaldere enn den forrige. Men legg hånda på vinduskarmen en morgen i slutten av oktober. Den kan være iskald den ene dagen og nesten lun den neste. Temperaturen hopper, fordi hver dag bringer ny luft, nye skyer og ny vind. En overskyet natt holder på varmen som et pledd. En klar natt slipper varmen ut mot verdensrommet, og da er det ofte kaldest akkurat i det sola står opp. Det kan dere lese mer om i Hvorfor er det kaldest om morgenen, og ikke midt på natta?
Dagslengden er noe helt annet. Den bestemmes ikke av skyer, men av at jorda heller på skrå mens den går rundt sola. Om høsten heller vår del av jorda bort fra sola, og dagene blir kortere. I Oslo forsvinner det rundt fem minutter dagslys hver dag i slutten av oktober. Lenger nord går det enda fortere.
Det er ikke kulda som endrer seg jevnest om høsten, det er lyset.
Natt til søndag 25. oktober stilles klokka tilbake en time. Da står sola plutselig opp en time tidligere på klokka, og går ned en time tidligere. Men dagen blir ikke lengre av det. Klokka hopper, dagslyset hopper ikke. Hvorfor vi gjør det, står i Hvorfor stiller vi klokka, og hva skjer egentlig med tiden? Alle høstens forsøk er samlet i Hvorfor er høsten det beste laboratoriet barnet kan få?
Hvorfor er dette viktig for barn å lære?
En værdagbok gjør barnet til en forsker som samler sine egne data. Det er noe annet enn å lese et tall på en skjerm. Barnet må måle på samme sted og til samme tid hver dag, ellers kan målingene ikke sammenlignes. Det er selve grunnideen i et rettferdig forsøk.
Læreplanen ber om akkurat dette. I naturfag skal elevene allerede etter 2. trinn «planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året». Etter 7. trinn skal de kunne beskrive og visualisere hvordan døgn og årstider oppstår. I matematikk for 7. trinn skal de logge og presentere data i tabeller og diagrammer, og begrunne hvorfor de valgte akkurat den framstillingen.
Lærere ser ofte at barn forstår et mønster mye bedre når de har samlet tallene selv. En stolpe som er tegnet med egen blyant, husker man. Og en måned er akkurat lang nok til at mønsteret blir synlig, men kort nok til at barnet holder ut.
Prøv det hjemme: Én side, 31 ruter
Tegn et rutenett på et ark: 31 ruter, én for hver dag. Del hver rute i tre: øverst temperaturen, i midten et tegn for været, nederst dagslengden. Heng arket på kjøleskapet, så glemmer ingen det.
Passer for: 5–12 år
Dere trenger:
- ✅ Et utetermometer
- ✅ Et stort ark eller en side i en skrivebok
- ✅ En blyant og fargeblyanter
- ✅ En linjal
- ✅ En værapp som viser soloppgang og solnedgang
Slik gjør dere det:
- Heng termometeret i skyggen, der sola ikke treffer det.
- Les av temperaturen til samme tid hver morgen, og skriv den i ruta.
- Tegn et lite tegn for været: sol, sky, regn, snø eller vind.
- Finn soloppgang og solnedgang i værappen, og regn ut hvor lang dagen er.
- Fargelegg en stolpe for temperaturen i blått og en for dagslengden i oransje.
- Etter 31 dager: legg siden på bordet og se på alle stolpene samtidig.
Kjenn hvor kald vinduskarmen er når du strekker deg etter termometeret. Merk hvordan blyanten skriver tregere når arket har ligget i kulda. Lukt på regnet som henger i jakkene i gangen. Alt dette hører hjemme i dagboka, som et lite ord i hjørnet av ruta. Vil dere også måle regnet, kan dere bygge en regnmåler av en plastflaske.
Se på de blå stolpene. Ser du en trapp? Se så på de oransje. Hva legger du merke til? Og hva skjer hvis dere tegner én strek gjennom toppen av de blå stolpene og én gjennom toppen av de oransje, hvilken strek blir rettest?
Spørsmål å undre seg over
- Hvorfor tror du det kan være varmere ute en dag med skyer enn en dag med sol i november?
- Hvis dagene blir kortere hver dag nå, når tror du de begynner å bli lengre igjen?
- Hvorfor blir dagene kortere fortere i Tromsø enn i Oslo, selv om det er den samme sola?
Hvert barn er laget av gode atomer
Når siden er full, henger det 31 små målinger på kjøleskapet. Hver av dem er et øyeblikk der barnet stod ved vinduet, kjente kulda og så etter. Hvert barn er laget av gode atomer, og hvert barn kan oppdage at det stille, jevne lyset forteller mer om årstiden enn den hoppende kulda. Hvorfor kveldene kom så fort, kan dere lese om i Hvorfor blir kveldene mørkere igjen etter sommeren? Og neste gang dere ser sola gå ned, kan dere spørre: hvor mye kortere var dagen i dag?
Utforsk gratis innhold på goodatoms.com.